Av og til trenger vi en påminnelse om at alt i livet kan endres. Møtet med Jøran Holte er en slik påminnelse.
Han var ung, ville ut og fram. Hjemstedet, Stjørdalen, ble for trangt. Jøran Holte dro til Oslo – det var der konsertene var, det var der det skjedde. Mens Gro og Kåre kjempet om makta, kjempet yngre krefter mot etablissementet. Kravene deres var bolig, arbeid og et sjølstyrt ungdomshus. Jøran tok del i opprøret som først resulterte i okkupasjonen av bygården i Skippergata 6. Senere samme år var han med på å starte Blitz i Pilestredet 30.
– Det var en god tid, før det sklei ut. Jeg begynte med heroin. Det var ikke noe sjakktrekk.
Rusmiljøet i Oslo var hardt, men det fantes fysiske lyspunkter. Han husker den hvite kiosken foran Østbanehallen. Bak luken sto en omsorgsfull dame; Gerd.
– Hun tok vare på oss, vi kunne levere klesposen vår til henne. Men kiosken ble til slutt stengt, vi ble jaga, og så var det over.
Støtt vårt arbeid
I 2007 flyttet Jøran tilbake til hjemtraktene, denne gangen til Trondheim by. Nå har han vært heroinfri i snart 17 år.
Lys: Inne i Vår Frue kirke kan den som vil tenne et lys.
– Jeg fikk rett og slett nok. Kuttet ut rusbruken helt uten hjelp av medisin. Det er jeg fornøyd med.
For fem år siden fant han et nytt lyspunkt i hverdagen, bokstavelig talt: Hver onsdag tar han på seg øreklokkene, griper et kraftig bor, og forvandler gammel brostein fra Trondheims gater til salgbare telysholdere. Kirkens Bymisjons velkjente symbol.
Velkjent symbol: Kirkens Bymisjons brosteinslys er et symbol på det gatenære, og på at vi mennesker står sterkere når vi står sammen. Her viser Jøran og kollega Anders Voldset hvordan lysholderne blir laget.
Det er her vi møter ham denne formiddagen, i verkstedhallen, som for øvrig ligger vegg i vegg med steinhuggeriet der profesjonelle håndverkere jobber med restaurering av Nidarosdomen. Det gir gode synergieffekter, blir vi fortalt.
– Det er greit å ha en plass å gå til, og noe å fylle dagene med. En liten, fast inntekt gir det jo også, påpeker Jøran.
Noen gåminutter unna finnes det en annen varmekilde, som trekker folk fra alle samfunnslag. I Vår Frue kirke, drevet av Kirkens Bymisjon, holdes dørene åpne og kaffen varm hver dag, året rundt. Takket være 200 frivillige verter.
– Det er her vi pleier å samles, vi som er litt «utafor», sier Jøran.
Da koronapandemien la restriksjoner på samlinger innendørs, fikk noen en idé: Bålpanne ute på kirkeplassen. Et populært tiltak; folk samlet seg rundt panna slik folk til alle tider har samlet seg rundt leirbålet, får vi høre. Da pandemien var over, ville ingen gi slipp på dette sentrumet for gode samtaler og historier. Bålpanna ble tent, og tennes fortsatt, hver dag.
Varme: Jøran Holte og andre samles ofte rundt bålpanna utenfor kirken.
Lukten av vafler lokker oss etter hvert inn i kirka. Under en støvet lysstrime fra et av vinduene, har flere samlet seg for å spille sjakk. Rundt andre bord er det latter og snakk, mens kjøkkenets flittige hender er i full sving.
– Etter at jeg flyttet tilbake til Trondheim, har jeg pleid å feire juleaften i denne kirka. Da er det faktisk 200 mennesker samlet her. Det er veldig koselig, forteller Jøran.
Livet mitt er veldig bra nå
Jøran Holte
I Oslo mistet gatefolket sin gode Gerd. Heldigvis finnes det flere av hennes slag. De ti siste årene har Jøran bodd i egen leilighet i et borettslag på Ila. Der kommer naboen stadig på døra hans med hjemmebakt brød. En hyggelig gest som kan knytte mennesker til et sted, til et fellesskap, og dermed gi en følelse av at her hører man til.
Jøran smiler.
– Livet mitt er veldig bra nå.
Vi går ut av kirkedøra med mysende øyne. På plassen utenfor har lokale musikere dratt i gang dagens første låt:
«Here comes the sun, little darling, here comes the sun…»
Ingen glemt: En minnestein over folk i byen som har mistet livet til rus er satt opp ved kirken, etter ønske fra andre i miljøet.
Rom for alle: I Vår Frue kirke, en åpen kirke som drives av Kirkens Bymisjon i Trondheim, er alle velkomne.
Jøran Holte viser fram en telysholder av brostein, som han har laget ved Kirkens Bymisjons verksted.
Fellesskap: Her legges det daglig til rette for et hverdagsmøte som gir livet innhold eller mening, eller utvider det, for eksempel gjennom fellesskap rundt et måltid.
Brosteinen – et symbol på hverdagen, livserfaringen og gatas virkelighet.
Det er også et symbol på at vi blir sterkere når vi står sammen.
Ved kjøp av denne telysholderen er du med på å støtte Kirkens Bymisjons arbeid og bidrar til å skape flere arbeidsplasser til mennesker som ellers faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.
Tekst: Ylve Gudheim Foto: Torstein Ihle